Historien Year one

Nå er vi i gang endelig etter  måneder på etterskudd med å lage side for voffsen, men som dæm sei...bedre sent en aldri !

Den hær bloggen er ment som en "diary" om livet våres med "sjarmtrollet" våres Aka -> Nike.
Her kan vi skrive om ting vi opplever, positive, negative og det beste med det hele vi kommer ikkje til å glømme det så lenge vi har det her

And the story goes ….


PS: det går ikkje langt nedi sia her før alt kommer på nord norsk - håpe ironien og dialækten blir forstått !

I snart 2 1\2 år har jeg sett intenst på nettet etter en ny “dobis”, jeg ser og ser og ser, men psyker ut og tenker at jeg må se litt til . Får ikke den gode magefølelsen på noe av det jeg ser eller har sett, selv om det er mye nydelig der ute og jeg fryktelig har lyst på ny hund. Det er 3 år siden min forrige døde og savnet har hvert stort. Min samboer gir  meg også hodebry, han har aldri hatt hund før ( men vil gjerne ha, bare ikke dobis ).

Jeg tror jeg har prøvd meg på alle stunts i boka uten å komme videre i meglingen. Føler jeg har han litt på gli, men akkurat i det jeg tror at vi kanskje kan få en dobis…. Så tar han livet av håpet mitt, destruerer hele greia.

Mine xxxx antall forskjellige søk på leting etter alternative hunderaser, mislykkes jeg gang på gang. Jeg prøver å overbevise meg selv i mitt småskrudde hodet at vi kan ha en Jack Russel, schæfer, pincher, til og med en beagle, en ny dachs og jeg skjønner fort at jeg var på bærtur…Kanskje en Dachs, men ingen blir som min lille Bono ..den dachsen har mamma overtatt heller noe ufrivillig fra min side da han bare skulle en svipptur nordover og der ble han gitt. Han er nå blitt 4 år og nå endelig har jeg klart og signere eierskiftet så han formelt er min mamma og pappas hund. Men vi er fortsatt feriepassere for Bono, en raring, verdens hærligste og snilleste, du kan tøye han, bøye han riste han alle veia. Han e bare "gogutt".

Jeg som ikke engang likte dachs …Anyways tilbake til prosjektet mitt …ny hund, for dachsen min kan jeg jo bare se langt etter. Gamla har konstantert og det kan ikke misforstås....HAN BLIR HER i "nord"  ( ja men det er min hund..hører jeg meg selv si, bare for å terge og hun går 5 på hver gang )

Jeg blir mer og mer frustrert over at jeg ikke bare kan få viljen min og fortsetter å lete, og oppdager til min store fortvilelse at min kjære samboer vil ha Border Collie like mye som jeg vil ha dobermann

Jeg må spørre om han er klin “gærn” da vi bor i en leilighet og jeg vet hva som kreves om man velger en slik rase. Vi kommer ingen vei tenker jeg for jeg vil ikke ha Border Collie, like mye som han ikke vil ha dobis. Konklusjon …Lost Case, I wrest my case !

Mandag 21 juli 2008

Jeg går fortsatt og tenker på dobis, klarer ikke slippe tanken. Etter mye om og men så bestemmer vi oss for å dra å se på en Rodesian Ridgeback, et alternativ jeg kanskje kunne leve med ( litt engstelig da jeg vet jeg har ofte kommet hjem med noen dyr ekstra ved tidligerer anledninger, til mine foreldres store fortvilelse). I hodet mitt sitter jeg hele veien ut til oppdretter og tenker ..bare se ..bare se, helst ikke røre og IKKE ta med hjem ! Det kommer en skokk med nydelig valper som ser ut som ferske marsipan griser og mottar oss… som bare er til å spise opp og har mest lyst til å putte alle sammen i lomma. Rett og slett stikke avgårde.

Kjenner at jeg alikevell distanserer meg litt…  Uansett hvor nydelig de var så fikk jeg bare bekreftet enda mer at det er dobis jeg vil ha og ikke noe annet. Deretter satt jeg i bilen på vei hjem med vondt i magen og var utrøstelig. Min kjære gjorde sitt beste for å trøste, men firte ikke på kravene og konkluderte fortsatt med at dobiser var livsfarlige og at svigermor kom til å svime av om vi kom hjem med noe sånt.

For og ikke snakke om resten av familien, og ikke var de nå fine heller. Jeg kunne ikke tro mine egne ører, nå fikk jeg ihvertfall blod på tann. Dette skulle motbevises til de grader og her fikk løva en mission for life selv om jeg egentlig  hadde gitt opp håpet  !!!! Familien skulle omvendes til å se at dobiser bare er noen store kosegriser og ikke killer machines vel og merke i de riktige hender. Min konklusjon i dag var: DIN STABOKK !!

Tirs 22 juli 2008

Jeg oppdaget endelig en liten krabat på nettet, jeg har sett han før,falt umiddelbart og fikk en magefølelse på at det er den eller ingen.  Har sett annonsen flere gang og følgt med på oppdretteren.

Så jeg tok nok engang saken i egne hender,  (tror til og med jeg truet med å kaste samboeren min utafor terrassen om han ikka ga seg snart og han var ikke villig til å dra og se engang ). Jeg visste at om jeg ringte denne oppretteren så var det kjørt, dermed ble jeg sittende og se og se og se ...og se hele formiddagen, på samme bilde om og om og om igjen. I knew it ..that’s the one !

Jeg ringte oppretteren og møtte en særdeles livlig og humørfylt dame i den andre enden. Jeg fikk litt mindre vondt i magen når hun sa vi var hjertlige velkommen til og komme å se, selv når jeg sa at vi ville se i dag, helst i går. Det vare bare å komme ! Umiddelbart kastet jeg meg over telefonen og sa til min bedre halvdel at han måtte hente meg etter jobb og at uansett hva han sa, følte eller gjorde så skulle vi dra til denne oppdretteren og se.

Om konklusjonen hans stemte og han fortsatt følte det samme etter besøket, så hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke ville ha ny hund og at jeg bare fikk leve med det …Så det så  !!!

Deretter endte frustrasjonen min i Heggedal, jeg la den igjen hos Jorunn og Kennel Doberfelt Snakk om sommerfugler i magen underveis.

Når vi ringte på døra ble vi møtt av den samme livlige dama ( Jorunn ) som jeg prata med i telefon, i bare bh-en :-) hadde ikke rækt å kle på seg enda så vi ble jagd inn på kjøkkenet og jeg tenkte umiddelbart.. Dette er en dame jeg kan like

Inn på kjøkkenet med oss og det kom 3 svære dobiser løpende i møte med oss, ganske grove i målet også. Der og da  tenkte jeg OI OI nå er det kjørt.
Inge ( min samboer ) kommer til å bli vettskremt, kommer til å svime av.
Jeg tenker.."snur jeg meg nå og det fortsatt er liv i han da er det håp" !!! Dobisene til Jorunn var jo bare 3 store kosegriser og det er jo Inge også, så de fant tonen med engang. Inge ble sittende å kose me Buck ! Plutselig så jeg noe jeg ikke hadde sett før. Inge så faktisk litt betatt ut, rett og slett litt bedazzled …"hmmmm" ! 10 minutter senere går Jorunn og henter den lille og det tar meg 2 sekunder og jeg er fullstendig solgt. Jeg får bekreftet magefølelsen jeg fikk da jeg så bildet på nettet, det er den eller ingen.

Inge var og ble bedazzled, det eneste han sa mens han så litt svevende ut var:
Den var nydelig den.. (jeg hasse lyst å smelle tilbake..I TOLD YOU SO )
Alt dette hodebryet for å så bli omvendt på 5 minutter..herrejemini !
Den jenta mi, "denna" skal du få om vi får den. Åh nei begynte jeg å tenke …..tenk om vi ikke får den, vi må jo igjennom loopen hos oppdretter, hun bedømmer og bestemmer om vi får han. Et snev av panikk fløy igjennom topplokket. Men så tenkte jeg, Nei vi er da ordentlige, pålitelige og ansvarfulle mennesker og det ser hun vell, hun gjør det ..gjør hun ikke det ???

Å joda
Etter 1 1\2 time på besøk med mye hundeprat så ble vi godkjent !

Jeg kunne fortsatt ikke tro det og sa helt klart i fra til min kjære at du må ville ha den like mye som meg …Inge var "bedazzled" av en dobis, tro det den som kan. Jeg er fødtmed en god intuisjon og en god magefølelse som jeg stoler 99 % på og har alltid tenkt, "bare han fikk møte en dobis så var det bankers", det var jo bare å få han med på det

Hjemturen endte med FULL shopping på tropehagen zoo og Inge var like ivrig som meg…kanskje mer.

Herregud så vi gledet oss til å hente tassen allerede i morgen. Konklusjon nok engang: I KNEW IT !


Resultat 1 år etterpå: Inge er blitt Dobis Fan med stor F :-)

Fikk nesten ikke sove natt til i dag og er så spent sååå spent på å hente han. Vi hadde ikke klart å bestemme oss for noe navn. Han het Anubis når vi kom, men det var uaktuelt å ha navnet med videre.... trenger ikke stille noe mer spørsmål akkurat rundt det vell !

Han var egentlig bortbestillt, men ble avbestillt kvelden før han skulle hentes. Det er vi LITE glad for

Alt gikk strålende bra med hentingen og kjøreturen hjem. Det viste seg at han hadde værdens største sovehjerte denne herlige tassen. Han var så snill og grei når vi kom hjem, ingen piping eller noe.

Litt lek og nyskjerrighet på 4 "store" labber som labbet seg rundt i leiligheten på oppdagelsesferd, for så plutselig å dette sammen og bare sovne akkurat der og da.

Komfor eller ikke komfor spilte ingen rolle, en smule merkelig tenkte vi, men ja ja de er jo rare disse dyra !

Det ble plutselig så mye å tenke på, da vi også skulle reise rett på ferie (1 uke) til Sverige. Svigerfar med hele familien ventet på hytta og en hund til på 8 mnd. Den lille må jo være med og skal helst ha litt tid med oss alene de første dagene. Optimalt var det ikke med masse folk og vi ikke hadde rukket å bytte bil enda heller. Bikkja kom fortere en bytte av bil og kjøreturen er veldig lang, 60 mil. Kjøreturen vil jeg også si er noen av den mest farlige vi har hvert med på da vi begge satt og snudde oss og så mer i baksetet en på veien, …..skjerpings på gang  ! Konklusjon: Vi var en fare for bilistene !!!! 
Uansett jeg gliste hele veien til Sverige, superfornøy med ny "bebis"

Vi hadde sms runde til venner og bekjente hvor de måtte stemme på alternativene for navnene vi hadde satt opp. Hmmm ...ved forespørsel kom det mange rare forslag… Jordan, Kobe ( Inges valg ) Laban ..he he mitt valg, men dog ikke noe dobis navn selv om han så ut som en Laban, 9 uker gammel. Vi hadde tenkt på Spike, Zlatan, Tyson men "usj" nei det var uaktuelt! Det gikk en uke før vi klarte å bestemme oss og Nike ble det og vi er super fornøyd med det. Føler meg litt beklemt av og til når jeg er ute å går fullt påkledd med Nike “gear” fra top til tå, så spør de jeg møter hva heter bikkja, …det er Nike ja … og vi er ikke Nike fans ..Særlig

Føler det en smule komisk og må le fo meg selv. Hmmm, mangler bare jakken med Team Nike bakpå, it might come you never know

Ferieturen gikk over all forventning med tanke på at vi plutselig hadde "bebis" som vi kaller han: Ja mamma, vi har bebis på 4 ben og ikke 2  om du leser dette. Du har også fått 2 barnebarn, tilsammens 3 og de har alle 4 ben, some like it like that.... for now). 

NEI FAEN  heller nåkk e nåkk, æ slit med den hær jævla bokmålsdriten ...æ høres ut som en tørrpinne som sett og skriv og æ kjenne mæ ikkje igjen i språket !!!!! Resten kommer på dialækt, men sorry æ orke ikkje skrive om det æ har skrevet, lenge leve latskapen. Det blir som det blir!!

Æ skriv som æ tenke !

Ferieturen var i gang, full fræs mot Sverige, bikkja i baksæte og det var om å gjøre å komme fortest mulig fram, men vi måtte jo ha en del stopp underveis førr å lufte så det tok længer tid en normalt. Vi måtte faktisk vække han lille i baksæte da han bare sov,sov, og sov. Det var da vi skjønte korr godt sovehjerte han hadde.

Korr e det blitt av det no spørr æ mæ sjøl !
Skal ikkje spore av her, æ prøve jo å mimmre.
 

Vi kom fram tell fullt hus i Sverige, 8 voksne, 3 onga og 2 bikkje.  Det blei næsten litt førr mye av det gode da vi egentlig sko ha hatt et par daga aleina med han først, men vi hadde jo ikkje nå valg og vi kunne ikkje avlyse ferien.

Vi tok han med på stranda, på båttura, på restaurang og en liten bytur. Snakk om sosialisering ! Det har kommet godt med vise det sæ og herregud vi e gla førr det

Våres nye hverdag starta hardt og brutalt, men ka gjør det når man har en sånn en å våkne tell som logre og e superglad førr å se dæ dag ut og dag inn uansett kossen humør man e på !

Fra og ligge i feriemodus og dra sæ til kl 1100 på morran var det no opp om natta, opp om morran. Æ har alle skiftan, bortsett fra kveldskiftet, vi har en "deal" her heime. Kveldskifte e Inge sitt, da har æ fri, men han e superflink med han, det skal han ha :-)  Æ har tatt han i å snike sæ tell sengs først, men dæven han må bare pelle opp av senga og ut på lufting

Tellbake på jobb var det no med en dobis under armen med en plan om kossen man sko få tell det hær med pessing og bæsjing  iløpet av dagen, ikkje alltid like lett da æ jobbe i 3 etg så det tok jo litt tid å komme sæ ut. Valget var jo å reinne ned trappen med bikkja under armen, eller vente på heisen.
Nei det blei førr komplisert, han kunne jo ikkje pesse utpå gårdsplassen heller, rett utaførr resepsjon.

 Æhh, faen heller  tænkte æ !  Æ lærte han og pesse i garasjen mellom rillan i betongen og  JA vi fikk mange rare blikk og kommentara, ...stort sett kommentara av dein her arten: "Dæven" førr en veloppdratt hund.

Uuummhuuu .....tenkte æ, men vi fikk jo åsså en fisfin en som sa: Ser æ den bikkja der pesse her engang tell så tar æ det med tittiltsvalgt og tell høyeste hold i etasjen! Æ kjente  løve manken brusa og æ tenkte ...
KYSS MÆ I RÆVA ...IDIOT  !

Det vil jo alltid være noen som reagere og så lenge æ klare å holde kjæft og ikkje sei nå så går det som regel greit !

Det tok ikkje lange tia før han var maskotten på avdelinga med faste rutina om morran. 1 stopp var inne hos sentralborddama, mon tru koffør det ...GODIS ! Var ho ikkje kommet så satt han å masa på å gå bort dit. Utrulig å se korr masse glede en hund kan skape på en arbeidsplass, eller ka den gjør med humøret tell folkan så lenge dæm e hundevænnlig og heldigvis i vår etg så e alle det.

JOBBEN !

I hele 6 måneda var han med mæ på jobb hver dag og det var det minste problemet i verden, han oppførte sæ eksemplasisk, æ har ikkje opplevd maken med mine forrige hunda.  Tia gikk og han vokste fort, vældig fort...korr blei det av valpetia. Den bare raste avgårde !
Vi hadde en hærlig hverdag med den her "tassen" og vi begynte rask med valpetreninga.  Æ tenkte den her gangen skal æ gjøre det orntlig ( med tanke på diverse missoppfatninge folk generelt har av dobermann )

Valpekurs utførte vi sjøl - Konklusjon: han var dyktig ....Synes vi !

Tia kom førr at vi ville melde oss på grunnkurs da "eieran" begynte å legge tell sæ en del uvana når vi trente og sitt eiga kroppspråk e jo ikkje alltid så lett å se når man holder på.

Vi meldte oss på, ingenting skjedde, vi purra opp, ingenting skjedde, vi ringte på nytt ...INGENTING SKJEDDE !  Faen så irritert æ blei, e det mulig å knote så jævlig med ei påmelding, men æ ga dæm en siste sjangse og ringte en gang tell. Når de da skyldte på datakræsj og sa æ måtte  melde mæ på på nytt og i tillægg aldri hadde ringt mæ tellbake og sagt det, da var avgjørelsen klar. 
2 måneda var gått med tell bare knot fra dæmmers sia.

Konklusjon: Vi bytte Hundeskole !

Vi var så klar som vi kunne bli tell å begynne på kurs etter 2 mnd med venting og førhåpninge om å være ferdig før jul, men det var før det hær skjedde:

DYR ANKEL SOKK !

November 2008
 

Desverre visste det sæ at vår godeste lille Nike var litt førr glad i "sure" sokka, spesielt om man sto i dusjen. Da kom han inn på badet og sneik tell sæ sokka fra tørkestativet, samtidig som du fikk blikket...Æ veit du ikkje får tak i mæ no... du står i dusjen,kan ikkje komme ut så æ bruke god "tiiid" på å snike til mæ sokken/sokkan og liste mæ ut av badet, fullstendig klar over at det der var FY FY. Den lille jævel'n Problemet oppsto når vi oppdaga at han hadde gjæmt vekk 3 sokka i buret sett, det hang 4 på stativet før han tok de.

Vi leita og leita, men fant ingen sokk og tenkte at den kommer vell ut igjen...om noen daga, visst han spist den! Guess what det gjorde den og problemet var løst tenkte æ.

Åh nei du etter 1 uke til  så la æ merke til at han ikkje var heilt i slaget.
Det gikk litt opp og ned. Neste dag så lå han bare og sov på jobben. Han var ikkej hypp på noenting. Rett før vi skulle fære heim så spydde han..og dæven der kom det pinadø ut en sokk tell. Puh tenkte æ det var det som var årsaken, da var det vell over. Det var det absolutt ikkje !!

Han spydde i bilen på vei heim, han spydde når vi kom heim. Inge Trudde kanskje han hadde fått "spysjuka", da måtte æ flire og seie: du det har æ ikkje hørt om på hund før ..ha ha den synes æ var god

Æ ringte dyrlegen, fikk ikkje ro i sjæla har jo hatt 3 hunda før så æ sensa at et eller anna var ikkje riktig.
Snakka med dyrlegen osv osv og de sa om det ikkje var nå bedring så skulle vi komme morran etter kl 08.

Kl 0755 sto æ på døra dæmmers, bikkja skulle sjekkes NO !!

Han var like dårlig, og blei mye dårligere iløpet av natta vil æ seie. Som dyrlægen så fint sa det mens han dreiv å undersøkte, "her ligger det et ganske stort fremmedlegeme i tarmen og det må ut, fort som F"

Æ blei dritnærvøs  stakkars lille plutten vår !
Det blei rett inn på operasjonsbordet og det tok si tid, og det blei en lang dag med venting på telefon, det e jo alltid en risiko med operasjona så den store roen hadde æ ikkje. 

Stakkars Inge som ikkje har hatt hund før syntes det hær var helt "forfærdelig"

Kl 1930 kom telefon om at vi kunne få hente han heim kl 2100 på kvelden om han var stabil, men han hadde hvert skikkelig dårlig ifølge dyrlegen.
Han hadde til og med spydd i narkosen under operasjon utover hele operasjonsbordet. Dyrlægen sa at hadde syntes skikkelig synd på han, så dårlig hadde han hvert ! Han sa åsså at det hadde hvert førr seint om vi hadde kommet en dag seinere, da trudde de ikkje de hadde klart å berge han og tarmen hadde hvert skikkelig betent. Så ka var rota til det hær....Jo en ankelsokk, den dyreste ankelsokken æ noensinne kommer til å oppleve da den kom til å koste oss 15 000 kr ++ og det rett før jul !
Dær sprakk det julebudsjettet og kapital til å kjøpe alle marsipangrian mine
Vi hadde selvsagt forsikring, men man må jo lægge ut kostnadan førr så å få de igjen. 

Det var det synet når vi skulle hente han, med sjøbein og henge øya, en liten sving med halen førr å vise oss " det e liv i mæ" æ hade så vondt i hjerte mitt av han. Dyrlegen presiserte at han var en så fin hund på alle måta og hadde et fantastisk væsen, æ trur han fikk litt ekstra omsorg.
Vi merka vi blei ..ehh litt stolt De kalle han jo bare førr "sokken" når vi kommer med han !

Æ måtte jo spørre mæ sjøl, kunne vi dratt tidligere, men nei kom vi fram tell, han var jo ikkje så dårlig. Vi hadde jo hvert ute å lekt og hærja villbass, vi så jo at han ikkje hadde hvert helt i slage 2 daga før, men alikavell ikkje så dårlig. Derimot så blei han jo ikkje skikkelig dårlig før dagen før vi faktisk dro tell dyrlægen. Det sei jo litt om korr høy smertetærskel de faktisk har.

Æ fikk så dårlig sammvittighet førr at æ hadde hvert ute å lekt med han, kasta ball og greier den dagen han visste sæ litt slapp, tenk korr vondt han må ha hatt. Det vistes ikkej på han da,han var klin gærn etter ballen og absolutt med på lek.

Det blei noen daga med heimekontor og masse omsorg. Det finnes ikkje nå værre en å se dyret sitt ha det vondt.  Så neddopa og fortvilelsen i øyan når han tissa inne... "før det e jo ikkje lov" kossen sko æ forklare han at akkurat no lille vænn e det greit ...stakkars plutten !

Han kom sæ fort etter operasjon, hadde matlyst fra dag 1, umiddelbart ! Det var jo åsså fælt, førr med spesialmat fra dyrlegen som han bare kunne få 4 gang om dagen og det var ikkje rare greia han kunne få heller, så var han jo så sulten stakkars.
Tenk dæ sjøl å få 4 skje med Yoghurt på en dag, da hadde vi hvert go å ha med og gjøre...NOT

Vi ser tellbake på det med skrekk og gru og med advarsel fra dyrlegen om at ingen nye sokka måtte få muligheten til å spises. Han ville ikkje klare en sånn operasjon tell.

Vi gjorde alt vi kunne, fjerna alt som var og var vældig påpasselig. Vi hadde skjønt alvoret !

Han var fortsatt sugen på de her sokkan, men vi tok tak i han hardt de gangan han prøvde og det virka som han skjønte det han åsså tell slutt...trudde vi, nok engang lot vi oss lure.

Angsten blei stor når æ var ute på tur i romjula og han sett sæ på driting. Ka i faen e det...åh hærregud en ny ANKELSOKK !!! Kossen i svarte var det mulig.
Æ kom heim fra tur flyførbainna på mæ sjøl, på bikkja, på Inge kossen kunne det hær ha skjedd !
Det var redsel som gjorde at æ reagerte som æ gjorde. Det er fortsatt et mysterium kossen han fikk tak i den !

No derimot e ikkje sokka nå spennanes lenger og godt e det. Førr å seie den sånn, heime hos oss e nesten sokkan stripsa fast nedii kommodeskoffen.

ALEINA HEIME !

01.01.2009 da var det dags førr æ være aleina heime mens mor & far var på jobb. Vi stengte han av i gangen med med buret sitt åpent og det gikk da veldig så bra. Heilt tell naboen sa at han holdt et hælvetes læven.
Æ måtte nesten spørre om ho var sikker på at det var min som holdt sånn læven. Det var nok det

Heldigvis har vi veldig hyggelige naboa så vi sa ifra at det var tilvenning på gang ( dog vi hadde trent en del på det allerede ) og at de måtte si fra tell oss om det blei førr ille.  Må jo innrømme at vi var litt små nervøs i uke nr 2 når det fortsatt ikkje var blitt nå bedre. Når æ kom fra jobben så hørte æ han allerede borti veien... Klokkeklart det var min hund som sto å bjeffa. Dritkult !!!

Etter 2 uke med bjeffing så var det gjort. Det ble STILLE ! Takk gud de fleste e på jobb om dagan sei æ bare.

MIN NYE BERGANS JAKKE !

JANUAR 2009

Selv om det da gikk fint å være aleina heime så var det tydligvis litt kjedelig og en overgang fra å være med på kontoret korr han får masse oppmerksomhet til å være aleina.

En dag æ kom heim å åpna ytterdøra så kommer det en superglad hund i møte med mæ, "wuuuhooo ....muttern e heime,gjett om æ har hatt party mens ho var borte
Den nye dyre fine Bergans jakka mi fikk kort fartstid, den lå næmlig spredd utover gulvet, han hadde virkelig tyranisert bytte sitt. Dratt den ned fra knaggen i gangen og virkelig hatt det artig. Inge kom ikkje lenge ætter mæ og han sa stille "Uppsaaan" Nike æ trur vi skal la mutter'n være i fred. "La oss gå en tur"  Korrækt tænkt Inge. Der scorte du big time. Det tok mæ hele kvelden å bli i humør igjen og æ e ikkje langsint. Tvert imot vil æ seie.  Det tok mæ 20 min fra æ kom inn døra og oppdaga det tell æ hadde bestillt ny identisk jakke på nettet. Fy "FAEN" så surt 

Konklusjon:SKYLD DÆ SJØL !

JANUAR 2009

Om det ikkje var nok surt nok med den Bergans jakken førr så å komme heim et par daga etter og finne turskoan mine fri førr hæla
Nok engang hadde æ vanskelig førr å styre temperamanget, men æ fikk jo skylde mæ sjøl. Æ hadde jo klart å glæmme dæm i gangen. Det var jo min feil, æ burde vette bedre etter Bergans opplevelsen.  Nok engang rett ut å kjøpe nye sko og spraya dæm det den "horrible" hundesprayen som skal smake forfærdelig som du får kjøpt på alle dyrebutikka. Æ kjørte på  med trippel dose og erklærte KRIG ! ...og den skulle æ vinne.

Ny utfordring ! Æ lot dæm ( skoan ) stå å skikkelig friste i gangen når æ dro på jobb.

Ankomst 1620 heim fra jobb...hhmmmmmm det virka og æ følte mæ som Mr: bean. Du vet ansiksutrykke han får nårhan finner ei løsning som virke ...hmmmm.... veldig fornøyd

Så fornøyd at æ drista mæ tell å spraya skinnstøvelettan min åsså tell neste dag. Det her var jo genialt ...sleppe å fjerne alle skoan fra gangen hver dag.

Koffør var det ingen som sa tell mæ at sprayen ikkje virka like godt på skinn !

Stor førrtvilelse når æ kom heim og så skaftet på den ene støvletten var full av fine bitemerka og hull etter kvasse fine hjørnetenner.Det rulla filsnurr i hodet på mæ av en rytmisk Nike som gikk rundt i gangen og sang "Party all the time, party all the time...paaaarty all the tiiiime" som sangen fra den geniale 80 tallet !

Desverre så ser æ en del hendelsa og folk i tegneserie figura. Det e særdeles artig i min verden der oppi  topplokket, Det plage ikkje mæ, Æ trur æ har det mye artigere i mitt hode med min vanvittige fantasi en veldig mange andre !

Konkulusjon nok engang: SKYLD DÆ SJØL

Deretter gikk det et par skoletta, mine nye Asics løpesko og skinnhanskan mine lå i gangen uten fingertuppa en dag.  Ja det var mye rart som gikk med ei stund Æ har aldri opplevd det før.

Min 1 dobis rørte aldri nå, og spiste heller aldri nå.

Det hær var jo en strek i regninga, han har kosta mæ dyrt, men det heile blir jo komisk når æ ser tellbake på det no. Ergelig at alt var mitt åsså, Inge har hatt kjyvflaks når han har glemt ting i gangen, men neida det har han ikkje rørt noenting. Dæven Steike asså.

Var det mæ han var ute etter..den lille jævel'n  !!!

GRUNNKURS !

Mars 2009

Endelig no kain vi begynne på grunnkurs, var en smule spent da æ aldri har gått på kurs med mine andre hunda. Har liksom alltid klart mæ sjøl !

Etter 1 Kurskveld,...æ var ikkje helt fornøyd. Æ følte vi kunne begynt rett på hverdagslydighet. Den ene instruktøren ville faktisk ha oss rett på hverdagslydighet, men den andre sa nei. Så da sto vi der mellom barken og vede'n

Det hær var jo det vi hadde drevet på med heime i fleire måneda no ( vi følgte grunnkurs hefte til en anna hundeskole som vi fikk tak i og trente etter det).

Det var vell bra alikevell, Ikkje så mye meir å seie om det egentlig. Det blei "litt" kjedelig, men missførstå mæ riktig det var en god basis å begynne på, og de fikk plukka av litt uvana på mæ.

Vi begynte jo på nytt igjen, bare med instrukør og andre hunda så det blei jo meir sosialt. Og det like vi !

Nike var fortsatt flink igjennom heile kurset.

HVERDAGSLYDIGHET !

Vi hang oss med videre rett på hverdagslydighet og æ syntes han var så flink ! Litt småklin har vi jo alle, men generelt så gikk det bra.
All treninga/leken med han som valp har nok hadd stor innvirkning og det e jo suverent. Han har super kontakt, det må være resultaterav ploffinga med pølsebita på tur når han var liten :-) Vi gikk på tur med kjæften full av pølse, ÆSJ

Vi hadde stort sett stabile kurskvelda, litt rot og surr, men det vil æ jo heller seie e matmor sin feil og ikkje bikkja ;.)

Når man har så jevne kurskvelda ( 2 gang i uka ) så blir jo derimot frustrasjon stor når vi plutselig en kveld ikkje var på samme planet ...overhodet. 

Det hadde æ ikkje opplevd før og født i løvens tegn som æ e så skjønte æ fort at her måtte min kjære samboer overta og æ måtte rett på sidelinje førr observering
Blikket Inge serverte mæ når han overtok var ikkje tell å ta feil av..............
Rooolig no...Rooolig ! Det kan førr "Faen" du seie det e æ som går her 2 daga i !
uka 1 1\2 time hver jævla gang. Kanskje best å holde kjeft.

Æ høre instruktøren seie at Nike e "Litt"  ute i dag, sånn e det, så avlutt positivt og putt han i bilen. 
Æ gikk en runde med mæ sjøl og fant ut at æ måtte slutte å ha så jævlig høye krav tell mæ sjøl ! Vi snakka om 2 kvelda i uka her, alle andre kvelda hadde jo bare hvert bra.

Konklusjon: Æ klarte å smile igjen og satt mæ i bilen blid og fornøyd.
Satte opp betongveggen mot tanken som lå å sneik på andre sia om at det plaga mæ litt. På med maska frøken!

Æ har klart å lære mæ å spille skuespill førr bikkja, det trur æ e veldig viktig.
I enkelte situasjona blir man så irritert at man har mest lyst til ...det ægne sæ ikkej på trykk..... Men man gjør jo ikkje det og æ veit jo at å fortsette å trene da går "rett åt skogen" derfør må man ta på sæ maska og være verdens beste skuespiller.
Æ har selvsagt ikkje alltid klart det, men det har hatt mye fokus og æ har klart det.
Det føles ganske mærkelig ut og være superfrustret og flyførbainna samtidig som  man høre sæ sjøl : Ååååhh så flin, Sååå braaaaa ...wooohoooo
Det tok tid det å lære sæ det !
De læs oss jo som ei åpen bok så ved å vise frustrasjon og førbainnelse så følge dårlige resultata. Førr å ikkje snakke om at bikkjen ikkje skjønne en dritt av ka du driv på med...OVERHODET !

 Vell nok om det, vi fullførte og reiste rett på ferie ...Pappa og Crystal Serenity lå og venta på oss i det fantastiske middelhavet , hele 12 havne skulle vi innom :-)  Hærlig

DÅRLIG KENNEL OPPLEVELSE  !

Juni 2008

Vi fikk anbefalt Drøbak Kennel og bestillte plass der. Å levere bikkja tell fræmmede folk e jo aldri nå man glæde sæ tell.
Vi hadde ikkje nå valg så det var bare å psyke sæ opp.

Når dagen kom så blei æ jo litt beroliga førr det var så fint der og stor plass til de ute. Jenta som tok i mot han virka jo veldig hyggelig.
Vi presiserte at vi skulle ha han 1 dag ekstra på kennelen siden vi hadde måtta fløtta heimreisa med 1 dag. Presiserte og at vi hadde ringt å sjækka at det var greit 2 gang pr telefon. Vi snakka med en "nordlænning" i telefon hver gang, samme dama ! Du veit når man får den litt ækle følelsen:  Ja æ høre du sei ja, inga problem, men æ høre ikkje du skriv det opp. Det gikk litt førr fort i telefon !

Æ fikk ikkje helt roen nok engang, men ved innsjekk så sa jo ho nye åsså at det var greit så  vi betalte i god tru og dro. Som hundeeier så vil man jo ringe heim og sjekke midt i ferien om det gikk bra, men fikk inntrykk at det ikkje hadde tid eller lyst til å prate med oss. Han har det bra,
hadet ! nesten litt sånn i telefon, lite villig tell å snakke...lite hyggelig førr oss. Værre skulle det bli !

Ætter en kanonferie så sett vi på gardemoen og mobilen ringe.
Æ blir møtt av ei dame som sei på en heller "snærpate" måte ( eller begynne æ å bli nærtagen ): "din kjære dobermannskulle hvert henta i går" ...ehhh her må det ha skjedd en missforståelse prøve æ å seie, Vi avtalte jo det her på forhånd og presiserte det når vi dro. Fikk bare et like "snerpate" svar tilbake om at da hente du han i dag. SELVSAGT gjør æ det !!! Kunne ikkje komme oss dit fort nok. Om ikkje det var ille nok så skulle det bli enda værre. I cannot belive what happened

Vi kommer dit kl 1700 presis og går inn førr å hente han.
Der sett "nordlænninge" dama ...Og ho må ha  hadde hatt en jævlig dårlig dag, eller som modern sa: ho må ha fått solstikk ( det var jo så varmt ).

Vi kommer inn døra blid og hyggelig og blir møtt av ei F.... ( egne sæ heller ikkje på trykk ) pottesur kjærring  som sei:

Det var dåkker som skulle hente i går, så dåkker e en dag førr seint, ho så ikkje på oss engang. Vi begynte og skulle førklare, men vi blei avbrutt med at vi var skyldi penga førr en dag.
Min vanligvis så rolig og avbalanserte samboer var ikkje så rolig længer, og sa tydlig nok:

HØR HER: Her e det dåkker som har rota det tell. Vi ringte 2 gang førr å sjekke at det var greit, vi presiserte det ved innsjekk og betalte...ho snudde sæ og så på oss, "måpa" som om vi var 2 komplætte idiota og svaret var som følger:
Det sto ingenting i systemet om !

Det e FAEN MÆ ikkje vår feil høre æ Inge seie. Så bare snur ho sæ og ber oss om å gå ut derifra. Nei vi skal betale høre æ Inge seie, GÅ UT ....og hent bikkja dåkkers var svaret !

Æ sto i sjokk på sidelinja med hendern fullt av "hundeshopping" æ trur det eneste æ klarte å seie var:
Hær skal ikkje æ handle og hær skal æ heller ikkje ha bikkja mi fleire gang

Æ håpe alle som sto utaførr i kø hørte hele samtalen.

Æ sko ha gitt ho en skikkelig F16 som æ kalle det, eller 2 tette mellom øyan ( her slår tegneserie figuran mine tell igjen, ser førr mæ sjøl i action som en Ninja som knocke ho rett ned ) "Respect woman" ..Hmm har æ sett litt førr mye på Van Dame filma med min kjære....mye mulig  !!!

Æ har ingen problemer med å si fra, men æ blei helt satt ut.
Æ kunne ikkje tru at det som skjedde faktisk hadde skjedd
Kjærringa skulle hvert sendt på kurs å lært sæ normal høfflighet og litt kundebehandling. Det at ho faktisk var nordlænning gjorde det jo bare værre, spør du mæ.
Æ driter i om kjærringa har en førr jævlig dag eller om ho har fått soltikk eller ka i faen som plage ho. Æ har betalt fleire tusen førr å ha bikkja min på kennel, det forlange æ service førr.
Vi sitt igjen og veit ikkje engang kossen bikkja hadde det på kennel, bortsett fra ho som henta han i luftagården som sa tell oss at han var det snilleste dobisen ho hadde møtt, bare snill og go mot alt og alle.
Vi klarte å spresse inn et lite smil da

KONKLUSJON: DRØBAK KENNEL SUCKS !
Anbefales ikke og vi må ut å leite etter ny..sukk

to be continued ....